Ttawilat tura, tazmert zzik

Partager

Tuččit, llebsa, tissit, axeddim, d wayen yak icudden s umata ɣer tudert n yal ass n wemdan, yessexṛeb-iten ubeddel, winna s wayes d-yegla unerni n ṣṣenɛat lak d win d-ebbi tatiknulujit. Ger yiḍelli d wassa, yettwabeddel maḍi amek nsebbay, amek nettlus, amek nesseḥmuy, netteddel, nqeddec, nessirid, nleḥḥu …Deg tallit-agi deg ayeg nella, nufa-d yak allalen ara yessifsusen fell-aneɣ tudert. U mazal amdan yesrusuy-ed ɣer ssuq wiyyaḍ. Nekni, si tama-nneɣ itteffeɣ-aɣ laɛqel mi nwala yak ayen yettnuzun. Ilaq ayen twala tiṭ ad d-neglu yas. D tidett, ma negger tamawt i wamek ttidiren wat zzik lak d nekin akka tura aṭas n wemgired ara d naf. Nettaf-ed yak tiɣawsiwin neḥwaǧ ɣer yidis-nneɣ akken ur nettneɛtab ara. Ma d tazmert ulac d acu ara d-nini fell-as. Abeddel-agi d win yellan deffir n waṭas n waṭanen yettaɣen yefkan axeṣṣaṛ i tezmert n wemdan. Ma yewwet-it-id ubeḥri ad t-afeḍ yuɣ ussu. Ma yečča ayen ur nehwi ara i tiṭ-is yuḍen. Ma yeswa aman semḍen mliḥ neɣ ur yelsi ara akken iwata, ad t-afeḍ yesguḥḥuy, teṭṭef-it tawla asemmiḍ, axlul ineggi-d seg wanzaren. Tugett n yemdanen teɛnaten temsalt. Yal yiwen yesɛa d acu yesgermuden deg tfekka-s. Ifadden zgan ulwan, udamen, ula d igerdan ur ten-t-ezgil ara taluft. Zzik, ayen yak d-ittebban deg tasilt yettwakkas-ed deg yeqwiṛen, neɣ deg lebḥayer tteẓun ifelleḥen deg uzaɣaṛ. Imɣan yak yessimɣuṛ-iten-id yiṭij lak d waman. Illa melmi sen-ttaggan leɣbaṛ neɣ zbel n testan winna seḥluluyen i tebḥirt neɣ i yeqwiṛen akken ad ṭfen ttra deg iɣamacen n unebdu. Llan daɣen yemɣan nniḍen setten meqqin-d weḥedsen deg lexla, ladɣa wid ak sexdamen deg usebbi n tesfuṛuyin (tameqfult) d-yettewjaden deg tefsut. Di tallit-agi, lqaɛa tettak-ed lɛic i yemdanen. Aṭas n yemɣan, am trennast, ccix, tansawt, sissan, wajdi, amerɣennis, ma nebder-ed kra deg-sen kra, ttebban-d ɣer imekli d imensi. Tučit-nsen d tin ttedhanen s zzit n tzemmurt. Ur sexdamen ara aṭas n yeqbac. Wid ak yellan ttwabnan-d s ufexxaṛ neɣ s wesɣar. Iɛeggalen yak n twacult setten deg yiwet n tṛeḥḥalit. Mi kfan ad tettwasfeḍ wad tuɣal  ɣer rrif alama d-myagaren tikkelt nniḍen ad čen. Iɣersiwen ttṛebbin setten, ula d nutni, di lexla, ayen d-efka twennaṭ, leḥcic, asaɣuṛ, axerrub, timẓin,…ayen d-tteksen deg-sen, ama d ayefki neɣ d ikesman, timellalin, d ayen yettaken lǧehd i tezmert-nsen.

Ula d asegri, d win tteẓẓun i setten. Yal tallit d acu ara sen-d-efk. Deg cetwa d tefsewt, tettili ladɣa tazzart (iḥbuben), zbib, ikkil, iɣi yendan deg texcact . Ma deg unebdu lak d iweǧiben, ittegget lxiṛ. Mi d-ebbeḍ lḥamu tessismiḍ-ed tibexsisin, tikermusin, tiẓuṛin, tteffaḥ, ifires, ṛṛemman, lektunya… Aman ttessen yemdanen, neɣ wid seqdacen deg tudert-nsen n yal ass, d wid d-ttagmen deg tliwa neɣ deg lbyur d teɛwinin (deg tefsut). D izedganen. D iẓidanen. At zzik, xas akken ur sɛin ara ttawilat agi itraren n usismeḍ n waman, ur ten-ttessen ara d iḥmayanen am teḥrirt. Ttafen-d, ula d nutni, amek ara sen-ṭfen tasmuḍi s ttawilat yettili-n deg ixxamen-nsen. Mi d d-ugmen-t ṣbaḥ, tilawin ttesmirin-t aman ɣer lbila, yiwet n lḥila n ufexxaṛ d-bennun-t s ifassen-nsen-t. Uqbel ad surgen-t aman ɣer daxel ad yili sarden-t-ett-id s tidekt, d imɣi d-tteksen-t deg lexla d aẓidan, ayen yettaken aṭas n lbenna i waman. Mi kfan-t ad ttɣummen-t akken ulac d acu ara yeɣlin ɣuṛsen. S tcekkart , neɣ lkettan zzuren, yettaṭafen aman, ad ɣummen-t yes lbila mi tesbezgen-t akken ad teṭṭef tasmuḍi. Taneggarut-agi ur tettrus ara anda tufiḍ kan. Ttaǧan-t-ett deg adeg anda tella ttra. Ddaw n taṛust neɣ tama n temǧirit (adeg anda siriden leḥwal). Aman ttaṭafen tasmuḍu ula mi akken ulin-t mliḥ tseddaṛin n lḥamu. Tasmuḍi-nni ur tetteqes ara deg taɣect, ur tettḍurru ara tazmert n wemdan. Zzik, ulac win ara tafeḍ yesguḥu mi yeswa aman n lbila. Ulac win ten-t-ittaɣen deg tgerjumt-is. ḥṣan acu setten d wayen ttessen. Tazmert-nsen ur sen-d-sgermud ara. Zgan bedden am wuzzal.

Yettkemmil Zania Thiziri

Partager