Accueil Tamazight Aït Aïssa Ouziane

D izurar ɣef yidurar : Aït Aïssa Ouziane

4160
- PUBLICITÉ -

Aït Aïssa Ouziane neɣ Aït Aïssa Ouzguène akken i as-qqaren kra, d taddart gar 46 n tudrin n tɣiwant n Maâtkas. Seg-s i d-tefruri tẓuri n talaxt. Mazal ar ass-a, tilawin timezwura i tt-imeslen : mazal ttmektayent-d ’’Tiṛumyin’’ i d-yettasen s la Norvège i wakken ad aɣent kra yellan, ‘’asmi akken yella zman d lɛalit’’ i aɣ-d-tenna Nna Tassaɛdit. Am wakken yesḥassef Mass Ziani Med, yiwen gar yimḍebbren n Tiddukla taqdimt ‘’Taneflit’’ ɣef wanda tewweḍ liḥala n tẓuri-agi n talaxt. ‘’Neslal-d tiddukla ‘’Taneflit’’ deg useggas n 1988 i wakken ad nesseḥbiber ɣef umahil-agi n talaxt. Nerra-as-d azal, nessaweḍ armi i d-tella tmeɣra n talaxt. Acu kan kra din yebda yettruḥu deg yiseggasen-agi ineggura. Taddart n Aït Aïssa Ouziane, d amugger, diɣ, n Krim Belkacem d Abane Ramdane akked yimjuhad n tama-agi. Xas ulamma taddart txus aṭas n yisenfar, meɛna tesɛa aṭas n umezruy u ttidiren yimezdaɣ-is s tirrugza. D nutni i yeqqaren deg wawal-nsen : ‘’ad nefru ufrin seg ufrin’’.

- PUBLICITÉ -

Takerḍa n taddart.

Aït Aïssa Ouziane, tetabaɛ lɛerc n Maâtkas (Imɛetqiyen). Tebɛed ɣef temdint n Tizi Uzzu s wazal n 22 n kilumitr. Zedɣen deg-s qrib 3000 n yimdanen. Tuli ɣef lebḥar s 520 n lmitrat. Ɣur-s iderma-agi : At Cerqit, Taddart, Ixerbane, At Yijjeḍ, Iẓaɛaten, Acca n Wuccen d Tiɣilt n Tagust. Tesɛa tilasa : seg usamar akked Iheddaden ; seg umalu akked Ighil Aouan, seg ugafa akked Izerrouden ma seg unẓul akked Aït Zaïm.

Ala aɣerbaz amenzu i tesɛa taddart-agi. ‘’Ha-tt-an am win yettraǧun Rebbi’’ xas imezdaɣ-is ukin seg zik u zgan d acetki : ɣelqen taɣiwant, i tikkelt tamezwarut, deg useggas n 1988 asmi yella ukabar awḥid ; gan tikli s tcemmaɛin ɣer lwilaya i wakken ad ssutren trisiti deg useggas n 1990, dɣa ṭṭfen-asen tuḥsibt, ǧǧan-ten d ineggura armi d aseggas n 1994 i asen-tt-ceɛlen. Acetki aneggaru ass n 06/07/2015 ɣef waman. Akka i aɣ-d-yenna Djamel, yiwen seg yiqerra n taddart.

Isem n taddart.

Imdanen imeqqranen, nnan-d d akken isem-is n tidet ‘’At Ɛisa Uzgen’’. Qqaren-d Ɛisa-agi, i d-yusan d amezwaru, d bab n tisas d tebɣest. Dɣa, fkan-as isem Ɛisa d uzgen, meḥsub d argaz akked nnefṣ. Acu kan deg lekwaɣeḍ, taddart-a, ters ‘’Aït Aïssa Ouziane’’. Ula da, nnan-d d tawacult n Ziani i d-yusan d imezwura ɣer taddart-agi. Akka ara naf, dɣa, tawacult-agi n Ziani, tesɛa aṭas n tferkiwin deg taddart. Ma d awal n ’’Maâtkas’’, yekka-d seg (Imɛetqiyen ?), ɣef wakken i aɣ-d-nnan, d imdanen yettkabaren u yettaken azal i yinebgawen s waṭas.

Amezruy d tmetti.

Am tudrin n tmurt n leqbayel, amezruy n taddart Aït Aïssa Ouziane icudd ɣer kra n tedyanin yeḍran i mazal deg timawit n tmetti. Tidyanin-agi neɣ ’’timucuha’’, yal ta teqqen ɣer umekkan-is deg taddart. Akka, dɣa, i nezmer ad d-nebder kra n yimekwan uɣur nerza s timad-nneɣ.

Tizi n uɣerrabu.

Amekkan-a, d aɛlayan daymi i as-semman ‘’Iɣil’’. Aɣerrabu (lbabur) d awal n teqbaylit n yal ass i sseqdacen yimezdaɣ, mačči d awal atrar n usnulfu. Ihi, seg Yiɣil n uɣerrabu i ttwalin yimezdaɣ n taddart lbaburat akked teflukin, zik, ɣer Dellys. Xas yebɛed mliḥ lebḥar meɛna yettban-d uɣerrabu mi ara yecɛel tafat-is. Akka i aɣ-d-nnan kra n yinigan i yecfan i waya.

Iɣil n Tagust.

Tagi, d tadyant-nni anda i d-cerwen anzi yeqqaren ‘’Yewwet tagust deg ucḍaḍ-is’’. Ha-tt-an, ihi, amek i aɣ-tt-id-yenna Mass Hamitouche :’’zik deg tejmaɛt, ttemxaṭaren gar-asen ɣef win yettagaden akked win ur nettagad ara. Yettili-d ucqirew. Ihi, yiwet n tikkelt, yemxaṭar yiwen akked ugraw yellan deg tejmaɛt u yenna-asen zemreɣ ad awḍeɣ ɣer yiɣil-inna, ur ttagadeɣ ara acemma. Mi yekker ad yebdu tikli, fkan-as tagust, nnan-as mi tewḍeḍ ɣer din, tessentuḍ-tt deg tiɣilt-nni. Ad tili d ttbut n tiwḍin-ik. Akken yewweḍ ɣer din, yebda yessentuy tagust deg lqaɛa. Tagust-nni, yuɣ lḥal yessenta-tt, diɣ, deg ucḍaḍ n ubernus-is. Mi yekker ad d-iruḥ, yewqeɛ ubernus amcum. La yekkat ad t-yessenser, yegguma. Yeffeɣ-it leɛqel, yenwa yella kra i t-yeṭṭfen yerna yella yugad. Azekka-nni mi yerzen ɣer din, ufan-t yemmut.

Tililit

Qqaren yimezdaɣ n taddart : ‘’win ur nesɛi ara zher, ad d-yeccucef deg tlelit.’’

Tililit d asemẓi n wawal n tejra n yilili. D amekkan uɣur ttruḥun yimdanen ur nesɛi ara dderya neɣ tullas ur nezwiǧ ara, ad ssirden din : ad ḍeggren aman ɣef tfekka-nsen. Ttasen-d seg yal tama n Lezzayer : usan-d ula seg Ilizi, ɣef wakken i aɣ-d-nnan. D yiwet n taklit i isudduyen timsal. Usan-d yimawlan-is seg tmurt n yiberkanen d ixeddamen, syin ṭṭneṣlen deg taddart-a. Yenna-aɣ-d yiwen d inigi, Mass Belaïdi :’’yeqqim yiwen urgaz 17 n yiseggasen mebla ma yesɛa dderya. Yiwet n tikklet,yusa-d netta d tmeṭṭut-is ɣer da, ccucfen, syin sɛan-d dderya.’’ Nufa tira-a deg umekkan-nni. S taɛrabt, yura ‘’Memnuɛ alɣasl’’. Ma s tefrensist, yura ‘’Décharge interdite’’. Yal wa…taqbaylit-is.

Deg umekkan-a, i yettemlili Krim akked yimjuhad n tama-agi.

Tizi n Zav

D amekkan yesɛan taqsiṭ-is, ula d netta. D amekkan anda tella, akka tura, tmeqbert akked usebdad n yimeɣras. Nnan-d, asmi qrib ad yemmet Lhadj El Mahfoud n Tizi Menous, yenna-asen :’’ ay anda tugadem, meḍlet-iyi dinna.Syin, ad d-temɣi tḥeccaḍt deg ubrid-nni, rrif-inu. Asmi ara ireggel ubrid s cḍeb-is, ad aken-id-taweḍ Fransa. Ur tetteffeɣ ara sɣur-wen alamma yettwakkes cḍeb-nni.’’Ihi, akken i teḍra ɣef wakken i d-yenna, daɣen, Mass Hamitouche.

Amek tettuddu taddart.

Lɛerc n Maâtkas mechur s talaxt. Seg taddart n Aït Aïssa Ouziane i d-tlul tẓuri n talaxt. Mazal ar ass-a tilawin timezwura i tt-imeslen. D nutenti, dɣa, i yessunɣen izumal-nni yellan deg uxxam n yidles n tɣiwant n Maâtkas. Massa Abkari Tassadit, d tanagit ɣef wanect-a.

Zik, taddart-a, mechuret, daɣen, s tazart akked uzemmur. Yenna-d Mass Bournane, yiwen seg yimɣaren n taddart, d akken ssaǧawen aṭas tazart d zzit. Tella tettɛeddi-d tmacint (le train) s Maâtkas, tettruḥu-d seg Mirabeau (DBK) ɣer Boughni. Teḥbes deg useggas n 1945. Yesḥassef aṭas Mass Bournane ɣef Tizi n wass-a. Yenna deg wawal-is :’’ay iɣur ubendayer, ma d nekk ur tedduɣ ara.’’

MMa ɣef tallit i deg-i nella, yenna-d Djamel Ouandi, yiwen seg yiqerra n taddart, d akken seg zik imezdaɣ ttdukulen yal mi ara d-mlilen uguren. Ttemɛawanen deg yal taswiɛt : seg zik n zik, tella tesqamut n taddart. Seg zik, imezdaɣ n taddart ṭṭurcen, ɣef wakken i d-yenna yimḍebber-a. Llan deg yal tallit u qublen akken iwata uguren-nsen. Werǧin bran i ṭṭbel deg waman. Ssawḍen d akken d aselway n tɣiwant i d-yettasen ɣur-sen i wakken ad mmeslayen ɣef wuguren-nsen, mačči d nutni i yettruḥun ɣur-s ɣer tɣiwant. Aṭas n yisenfar i d-tthiggin sya d afella. Ula d iminigen-nsen, ttɛawanen-d taddart, ladɣa, wid-nni yellan deg Mirikan imi ugar n 40 i yella din.

Kra n wudmawen.

Kaci Lamara : d afus ayeffus n Krim Belkacem. Yal tikkelt, ttemlilin deg umekkan iwumi qqaren Tililit, neɣ deg uxxam n Ouidir Ouerdia

Ouidir Ouerdia : d tamjahedt. Deg uxxam-is i tetten yimjuhad, gar-asen Krim Belkacem d Abane Ramdane. Tenna-d asefru ɣer lgirra.

‘’A labri senzen warrac,

Gar ugellu d ilili.

Mi senzen Krim Belkacem,

Argaz ur d-nettlali.

(…) Rnan Abane Ramdane,

Ad tɣileḍ d aberrani’’.

Fatima Ouandi : d tameqqrant n taddart. Tesɛa 101 d aseggas deg leɛmer-is. Tenna-d asefru-a :

‘’Leɛlam, cudden-t si Ccam,

Refden-t-id lḥukkam,

Bexlaf carrabin lkif.

Gullen deg Wat trika d uleggam,

Jebbadin leqlam,

Mlalen akked ṣḥab n nnif.

Gullen di kra i ten-iɛudan,

Ad t-fken d aɣerram,

Si tmurt ad t-nfun bessif’’.

Abkari Tassadit : gar tmezwura i imeslen talaxt. D tamɣart n 84 n yiseggasen. Ula d nettat, s usefru-s :

‘’Ɣef wasmi yella zman yerbeḥ,

D baba i d nnimru.

Taserdunt, tenza xemsin,

Tayuga, meyya duru.

Ma d tura, zelgen wussan,

Aɛayer di bururu’’.

Akkouche Fatima : d tamedyazt, gar tmezwura ɣer talaxt. Temmut ilindi, ass yecban ass-nni mi nerza ɣer taddart-is.

Slimane Ziani : d aneɣmas deg radyu tis snat. Ɣur-s, tidwilin : tasɣunt n tmaziɣt, si timawit ɣer tira, taggara-a, yesɛa tadwilt ‘’Isekkilen’’. Am wakken yecrek nnuba ‘’A ḥeqq ayen yuran’’ akked Mass Halouane.

Deg taggara, ad snemreɣ imezdaɣ n taddart akken ma llan, gar-asen : ameddakkel Ziani Slimane, Djamel Ouandi, Med Ziani, Hamitouche Ali, Hocine Omar Bournane, Moh Aggaw n Djamel, Ouidir Ouerdia, Abkari Tassadit, Fatima Ouandi…atg Mebla nettu, am yal tikkelt, Merzouk Boumala d Nacer Oukacha.

Hocine.M

- PUBLICITÉ -