Ussan n useεlem ɣef unegmu imezgi

Partager

Yella-d wawal ddurt iεeddan di tesdawit n Bgayet ɣef unegmu imezgi. Inelmaden n uqusis n tussna waman (club scientifique hydraulique) heyyan-d ɣef demma yiwen n wahil d amerkanti ideg llan yisaragen i d-wwin yimusnawen iqeddcen deg uḥric-a.

Gar yisaragen-a iwmi neḥḍer, win i d-yefka Dr Ladjel (tasdawit n Sṭif) ɣef tlufa icudden ɣer tussna n waman. Deg wawal-is, iwessa imdanen ad smersen ttrika-yi n waman s leεqel akked cceḥḥa iwakken ur ttḍurrun ara agama ; « acku amdan yesεa ddur ameqqran ama deg lemḥadra neɣ deg uswiɣi n ugama ». Ma d ayen yerzan tixessarin i yeffɣen afus n umdan, yecban iḥemmalen akked uɣurar Mass Ladjel yenna : « Imusnawen ma ttunefken-asen ttawilat ilaqen, zemren ad afen tifrat ilmend n usenqes n txessarin-a, acu kan ilaq ad tili lemεawna d timezgit gar-asen akked lḥukuma ».

Neḥḍer daɣen i usarag i d-yefka Dr K. Madani (tasdawit n Bgayet) ɣef uskan n kra n tlufa yerzan anegmu imezgi, anida i d-yesbeyyen anegmu-ya yettili-d di tlata n taɣulin : tawennaḍt, timetti akked tdamsa. S wakka yal tawsit (ssenf) n yimdanen tesεa ɣer wanida i tefka tamuɣli-s s waṭas : imezdaɣ yecɣeb-iten uḥareb ɣef ugama, tideblin akked tdukliwin tecɣeb-itent tezdeg n twennaḍt ma d tikebaniyin ttnadint ɣef wamek ara izmirent i uεiwed n usemres n tɣawsiwin i ttḍeyyiren yimdanen, rnu ɣur-s anadi ɣef yiɣbula imaynuten n ssehd. Netta di lḥaqiqa, yewwi-d ad as-qqimen akk i taluft imi tezdi-ten merra, s wakka zemren ad ffɣen s yiwen wahil yesduklen akk uguren-a, ilmend n unadi ɣef yiwet n tifrat ».

Mass K. Madani, yesḥasef ɣef liḥala ideg yettidir ugama di tmurt-nne&#611,; ɣas ma llan yisuḍaf i yettwessin ɣef uḥareb fell-as akked uεaqeb n wid i t-yeswaɣayen, maca ulac asemres-nsen.

Γer tagara, yextar ad yessegri s wawal n Antoine de Saint Exupéry : « Ur nwertet ara lqaεa n lejdud, maca ad tt-id-neǧǧ i tarwa-nneɣ ».

Mokrane Chikhi

Partager