Asfuggel n Yennayer ed ukcam-ines s ixxamen ?

Partager

Yella Udrar n Fad ddurt iɛeddan deg tegnit temgerrad ɣef wakkussan mi tesfuggel Tdukkla Tadelsant Adrar n Fad amenzu n Yennayer s ddeqs n warmuden (activités), terna tga zzerd (timecreḍt) ilmend n waya. Gar wayen yemmuggen ihi deg wahil, yella-d umsizwer n wunud (plat) ansayen, akked umsizwer adelsan i warrac. Timzikknin daɣen ttwafesrent, s kra n wayen icudden i yidles ed umezruy, i wid merra i d-yernan i uxxam n yilemẓiyen. Ugar n waya, ttwaferqent terqiqin (tiɣrifin), tanezzayt n aram, i yimezdaɣ n Ayt Smaɛel deg wul n tɣiwant. Ma yella ɣer taggara n wass, d acennay yettwaḥemmlen nezzeh deg taddart, Wali Ɛebdelɣani ilemẓi, i yesdendnen taqaɛet n ccna s tuɣac n Lwennas n Ayt Lewnis almi i tt-tessaweɣ tallast. Seg tama nniḍen, nesteqsa kra n yimezdaɣ n Ayt Smaɛel ɣef wamek ddren ttiɛad-a, dɣa tenna-yaɣ-d yiwet n teḥdayt : «Ulayɣer ma neqqel ɣer deffir ad d-neḥku ayen ur nelli d uffir. Meḥsub yezmer ad yettwasseɛreq kra s leɣlaḍ ed ukellex, ma d winna d awezɣi ad teḍru yid-s ; amezruy-nneɣ nekkni imaziɣen, win yettwarun i lebda n ddunit, seg wasmi d-yebda. Aql-aɣ nella iwakken kan ad as-nernu aseɣzef s umaynut ara ikecmen deg-s, s uḥraz n tɣawsiwin i d-nufa asmi d-nessen d anwa d lasel n yidim i ileḥḥun daxel n tfekkiwin-nneɣ». Iban-d s telqey deg wudmawen wazal i yesɛa yennayer-a ɣur Yizwawen, almi ahat tuget seg-sen tura kan i ẓran belli ussan-a zrin fell-aneɣ 2966 deg teswast-nneɣ. «Amenzu n yennayer d win i d-yettawin aṭas n wansayen i aɣ-d-ǧǧan lejdud, ladɣa seg tama n tgella. Tal tamnaḍt seg temnaḍin n Tezwawt ad theggi kra n yisenfan n wučči, am nekkni deg Ayt Smaɛel yal axxam, tal tameṭṭut ad d-tessew ayen umu tezmer d tagella taqburt, am umeḍluɛ i yettwaččayen akked zzit amaynut, tirqiqin, lesfenǧ, akked seksu ed tɛesbanin (tkerbabin) i d-itewwan daxel n teyyint n nnafaqa, ed waṭas n yisenfan nniḍen». I aɣ-d-tessefhem yiwet n temɣart. Akka ihi, amenzu n yennayer ur yettwalaqay s wulac, ur yettwaɣunzay.

Mhenni Xalifi

Partager