Aṭas i yurǧan amaynut n Zedek Mulud i wayyur n ɣuct iɛeddan akken dɣa i aɣ-t-id-yenna netta s timmad-is. Deffir n « D abrid kan » ihi, iseɣrez (album) amaynut i izewwel « Asderfef », yella yetturaǧu i 20 seg wayyur n ɣuct 2014, d azemz amezray, imi d-yesmektay amulli n uswir n Sumam 1956. Maca, ɣas yewwi-d tili ahat yeffeɣ-d imir-nni, tilufa llant mgal anect-nni. Meḥsub ur lḥant ara yakk am wakken i ten-yessarem win i terza taluft. Dɣa deg umagrad-a ad d-nefk tasebba n uɛeṭṭel ed wayen yeqqnen i ɣur-s.
Ur yemsefham ara akked umaẓrag
Zedek Mulud mačči d menwala, ilaq ad t-id-nini. Amaynut-is urǧan-t ama d wid i t-iḥemmlen, neɣ d wid iḥemmlen aẓawan s umata. Maca atan ziɣ, ula d inaẓuren imeqqranen la d-ttmagaren ugur deg tmurt-nneɣ. Ɛlaḥsab isallen i d-nelqeḍ ihi, ur yemsefham ara unaẓur akked umaẓrag-is (éditeur) ɣef ssuma taneggarut s wanect ara yezzenz aḍebsi-ines. Aneggaru-a, akken nesla i kra n tukkisin deg internet, daɣen akken snagayen wid i as-yeslan, ad yili gar yiḍebsiyen igerrzen i yexdem segmi yuma (yebda) ccna. Ɣef waya, nettmesteqsay ɣef wamek almi i d-yella ugur-a. Acku, wis ɛni lemmer Zedek Mulud d acennay kan n tmeɣriwin i uhuzzu n wammas, amek ara yili waddud n yimaẓragen mara bɣun ad t-siẓergen. D tidet, ula d amaẓrag d amzenzu, ula d netta seg tama-s yugad ad yexser ɣer taggara, skud yeṭṭuqqet yiwen n ccɣel i icewwlen akk inaẓuren, wayi qqaren-as : asɣendef (piratage). Lamaɛna, akken yebɣu yili, snat n tamiwin-a ameskar-ameẓrag yessefk tili gant kullec bac ad yili umtawa jar-asent, acku ayen merra ɣef nettmeslay ayen d imal n tezlit tazwawt.
Yettxemmim ad d-yesnulfu tiẓrigin i yiman-is
Seld ayen akka i as-yeḍran almi yettwaḥettem ad yessexreb ahil n tuffɣa n walbum-is, Bab n tezlit « aderwic » yettxemmim seg wul tura akka ad yesnulfu tiẓrigin i yiman-is iwakken ur d-yettemlil ara ugur am wa ɣer sdat. Ihi, dima ɣef usiḍen n yiwet n teɣbalut i t-iqerben, ma yella ur yessemres ara tikti-a tamezwarut, anaẓur iɛewwel ad yesuffeɣ ɣer ssuq amiran-is s yidrimen-is. Wamma aheggi, ed tukkfa n usekles, akken i t-id-newwi deg wayen iɛeddan deg Uɣmis n Yimaziɣen, Zedek Mulud yella yekfa asekles acḥal-aya imi yezga deg ustudu ssbeḥ meddi, i yiwen n yiswi: ad iwennaɛ aqeddic. Ihi tura, deffir laɛtab, mazal kan ad d-yeffeɣ i tnezzut. D ayen ara yeǧǧen azayez-is ad yesber cwiṭ alama d taggara n useggas-a deg nella, neɣ ma ulac, ma iḍul maḍi maḍi, i tazwara n useggas ara d-ikecmen 2015.
Ar melmi aɣilif-a n usiẓreg?
Ugur-a n usiẓreg atan yeqqel d lmeḥna tamezwarut n umekar, ama n tira neɣ n ccna. Dɣa ugur-a ansi i d-iɛedda Zedek Mulud iɛedda-d fell-as yakan Crif ḥamani maca akken nniḍen. Yuɣ lḥal d tin ay tamentilt tamenzut i t-yeǧǧan ad yeffer annim-n d akud seg umaḍal n usufeɣ. Dɣa mi d-yuɣal s yiseɣrez mu isemma « Ɣur-k ay ul » yenna-d deg usarag i tɣamsa dakken imaẓragen llan zdeffir n uɛeṭṭel-ines, acku nutni ur t-steqsayen ara, netta daɣen ur iḥemmel ara ad ten-yenced iwakken ad yessinef i wuguren-a gedged n umsegzi. Ɣef waya, taluft tuklal asteqsi: sanda akka teddun tẓuri ed yidles deg tmurt-a?
Skud ameskar ur yettemsegzay akked umaẓrag, ur yettgerriz ugemmuḍ. Ma nemmeslay ɣef tira, s ssenf-is yemgerraden. Atan aṭas n yimyura i yettarran ad suffɣen seg tjibet-nsen. Wayi acku ur as-tehwi « tmeḥqranit » deg i d-yeɣli, anida uqan aṭas yizerfan-is s yisem-is d ameskar, skud yettalas kan 10 % seg takkit, rnu ɣer-s, aqqayen n ugatu n usiẓreg (contrat d’édition) kkaten-t ɣer uqaɛ, am umagrad wis 3. Deg waya, yessuham daɣen yesseḥzan waddad n umeskar i yessidiren tamussni deg ukaɣeḍ, ur ixemmem ḥedd lemmer ad yeḥbes tira acu ara yeḍrun. Aẓawan d yiwen-is, aɣilif agaɛmir n yinaẓuren n ccna deg tallit n tatrara d aɛiwed i yiḍebsiyen berra i usaḍuf (lqanun), neɣ lpirataj. Tasenselkimt teggra-d tettwaɣlet ɣef uzref n wayeḍ. Ager dayi aḍebsi ad ak-d-yefk ma yehwa-ak alef n yineɣlan (copies). Dɣa d ayen i yerran icennayen ɣer tesga n layas. Aredmani, ixxamen n yizerfan n umeskar deg umaḍal merra ilaq ad walin ɣef taluft-a n yimyura ed yinaẓuren icennayen. Acku ma tsemmed akka, taẓuri ad temmet, ma temmut tẓuri ad temmet talsa, imi aɣref war taẓuri ur yezmir ad yili.
Mhenni Xalifi

